– Aldri før har det vært bygget så mye trafikksikker veg på så kort tid her i landet, og mye av det hadde trolig ikke blitt bygget om det ikke var for bompengene, skriver regionvegsjef Per Morten Lund, Region øst i Statens vegvesen. (Foto: Knut Opeide)

Bompengene bidrar til sikrere veger

Publisert:
3. juni 2019
Av
Per Morten Lund

De siste ti årene er antall trafikkdrepte på norske veger redusert med nesten 60 prosent. Det kan vi blant annet takke bompengene for.

Det raser en bompengedebatt over landet. Tonen er hissig og frontene steile. Det er vesentlige argumenter på begge sider: Den økonomisk belastningen for den enkelte, miljø- og klimagevinsten, bedre kollektivtilbud, at Norge er et rikt land som bør betale for nye veger på annet vis enn ved bompenger, og målet om at trafikkveksten i byene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange.

Stor trafikksikkerhetsgevinst

Det er Stortinget som har bestemt at vegbygging i Norge skal finansieres helt eller delvis med bompenger, og vi i Statens vegvesen forholder oss selvsagt til det. Det er fullt mulig å forstå argumentene på begge sider, men samtidig er det grunn til å minne om den store trafikksikkerhetsgevinsten vi har hatt fordi vi har kunnet holde et høyt tempo i byggingen av nye og sikrere veger.

I 2008 ble 255 personer drept i trafikken her i landet. I 2018 var tallet 108, altså en reduksjon på nesten 60 prosent. Gjennom disse ti åra er hundrevis av liv spart, enorme menneskelige tragedier unngått. Sannsynligvis kjenner vi alle noen som ikke har omkommet i trafikken – takket være at vegene er blitt sikrere.

På veger med stor trafikk er midtrekkverk, og andre former for fysisk skille mellom kjøreretningene, et helt avgjørende tiltak for å øke trafikksikkerheten. På E6 mellom Hamar og Lillehammer, en strekning som år etter år tok en rekke menneskeliv på tragisk vis, er ulykkene nærmest utradert etter at vi for noen år siden satte opp tre mil med midtrekkverk.

Politikerne avgjør finansieringsform

I Region øst (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland), som er den delen av landet jeg kjenner best, har Statens vegvesen de siste åra investert mer enn 60 milliarder kroner i motorveger med fysisk midtdeler, og de har i stor grad vært finansiert med bompenger: Ny E6 gjennom Østfold, Akershus og Hedmark. E18 gjennom Østfold og Oslo. E6 i Gudbrandsdalen og deler av E16 Kløfta-Kongsvinger og E16 Sandvika-Skaret. Rv. 22 på Romerike, rv. 4 på Hadeland og rv. 150 i Oslo.

Dette er eksempler fra «min» region, andre deler av landet har lignende resultater å vise til. Aldri før har det vært bygget så mye trafikksikker veg på så kort tid her i landet, og mye av det hadde trolig ikke blitt bygget om det ikke var for bompengene.

Så skal vi vokte oss vel for å tro at kampen mot trafikkdøden er vunnet, for det er den ikke. Ved utgangen av april i år var det 31 drepte i trafikken i hele landet, mot 24 i fjor og 23 i 2017. Hver ulykke er en for mye! Statens vegvesen jobber med nullvisjonen som ledestjerne. Med den utviklingen vi har hatt de senere årene kan dette bli mer enn en visjon. Nå ser vi at det faktisk kan være mulig å nå målet om null drepte eller hardt skadde i vegtrafikken. Men for å komme dit, trengs det fortsatt store investeringer for å gjøre vegene våre sikrere, og så må det være opp til politikerne å avgjøre hvordan vegene skal finansieres.

Kommentarer (4)

  1. Ole Peter Resen-Fellie sier:

    Bompenger er greit nok. Bypakker er bare skatt, slik som parkeringsavgifter ved aldershjem til kl 20 og eiendomsskatt . Trikker i Oslo sentrum er støyende og burdevært avløst av el og hydrogenbusser. Stå på bygg sikre veier og gang, sykkelveier. Sykkel er ok til mye, men ikke når man skal handle. Vintersykling får ungdommen ta seg av.

  2. Bjørn Kåre Steinset sier:

    Bompengar bidrar ikkje meir enn andre midlar. Det er mengda pengar som i hovudsak avgjere kva som blir utført. Spørsmålet no er om for mykje av midlane kjem frå «innsamling» gjennom bompengar.
    Tidlegare var bompengefinansiering lokale initiativ. No er dette snudd på hovudet ved at Samferdselsdepatementet i NTP el. Byvekstavtaler forutser ein stor lokal andel – denne andelen har hittil vore i form av bompengar. I Oslo og Akershus går det meste av bompengane no til kollektiv og sykkel.
    Framover bør det fokuserast meir på at formålet med bompengepakkane i større grad bør vere trafikkregulering (mht. mengde og tidspunkt) enn innsamling av pengar. Det nye oppleget i Oslo og Akershus har element av dette. Prinsipielt er vegprising det riktige for å regulere trafikken, men det kan blir vanskeleg å regulere dette etter sjåføren/bileigaren si inntekt. Vegprising ligg nok nokre år fram. Då spørs det om «kua overlever mens graset gror».Elles har Lan Marie Nguyen Berg og MDG gjort ein god jobb i Oslo.
    Staten bør gå inn med større bidrag i dei store kollektiv prosjekta. Før var det minimun 50 % for riksvegprosjekt – no virkar det som at det har blitt max 50%. Det ikkje har blitt for seijt å justere kursen. .

  3. Børge Borthen sier:

    Å mene at bompenger bidrar til færre trafikkdrepte, blir det samme som å mene at elbiler bidrar til flere drepte. At det går an å være så velutdannet men likevel så fjern i hodet sitt er for meg et mysterium. Veiene er slik vi bestemmer at de skal være, spiller da ingen rolle hvordan de blir finansiert!

  4. Tor Jørgensen sier:

    Forskning fra TØI viser at det største bidraget til færre dødsulykker er sikrerer biler, ikke sikrerer veger, som fortsatt bygges uten midtrekkverk mange steder

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*