Denne lille gule bussen går fra Kongsberg jernbanestasjon til Kongsberg Teknologipark, og er nå en del av kollektivselskapet Brakars ordinære busstilbud(Foto: Brakar)

Et bidrag til bærekraftige kollektivløsninger

Publisert:
7. juni 2019
Av
Kari Liheim Sund

– Skal vi bidra til det grønne skiftet innen transport, må vi bruke teknologi, sier Elisabeth Skuggevik i Statens vegvesen. En selvkjørende buss på Kongsberg gir verdifull innsikt – og bussen har fått stor oppmerksomhet i utlandet.

Skuggevik er Statens vegvesens representant inn i samarbeidet Testarena Kongsberg, som også kalles TAK By&Lab.

Den går ikke så fort, men den kjører i et område hvor det ikke skal kjøres fort heller.

I dette prosjektet har Statens vegvesen gått inn i et samarbeid med kommuner, universitet og næringsliv.
– Det gjør at vi tar risikoen i fellesskap, og vi har fått til et fint samarbeid, sier Skuggevik som er leder for ITS-forumet (Intelligente transportsystemer) i Statens vegvesen Region sør.

Les også: Selvkjørende biler og navigerbart vegnett: Teknologien er klar – men er du klar?

Teknologi er ikke målet

– Teknologi er ikke målet men et verktøy for å nå konkrete mål. Og målene står i Nasjonal transportplan (NTP). ITS handler om å gjøre det vi skal gjøre på en mest mulig effektiv og økonomisk forsvarlig måte. På Kongsberg ser vi på teknologi som et verktøy for byutvikling og bærekraftig mobilitet – og spesielt det siste, sier Skuggevik.

Det er stor interesse for prosjektet som her blir presentert av Olav Uldal og Elisabeth Skuggevik, begge fra Statens vegvesen. (Foto: Lars Helge Rasch).

Selvkjørende buss inn i ordinært busstilbud

TAK By&Lab er et stort prosjekt som inneholder mye, men det er spesielt den selvkjørende bussen som får oppmerksomhet. Den går fra jernbanestasjonen til Kongsberg Teknologipark, og er nå en del av kollektivselskapet Brakars ordinære busstilbud.
– Vi startet med å teste ut bussen etappevis til at den nå er en del av busstilbudet. Den gir teknologi til Brakar sine systemer og er en del av deres betalingssystem. Reisende kan se når bussen kommer og om den er i rute – på lik linje med alle de ande bussene, forklarer Skuggevik.

Smyger seg frem i bygatene

– Sammenlignet med ordinære busser, så erfarer vi at den lille bussen har en fordel i trange byrom. Bussen kommer lettere frem, bråker ikke og «smyger seg frem».
–Den går ikke så fort, men den kjører i et område hvor det ikke skal kjøres fort heller, forklarer Skuggevik.

Vi jobber ikke med autonome personbiler men med bærekraftige kollektivløsninger.

Den selvkjørende bussen har vist seg å være ypperlig for de som er litt dårlig til bens eller har mye å bære på.
– Før var det lett å sette seg i en taxi når en skulle mellom Teknologiparken og jernbanestasjonen, men nå er det mulig å bruke omtrent samme tid ved å reise kollektivt.

Les også: Liten interesse for å teste ut selvkjørende kjøretøy i normal trafikk

Viktig med drift og vedlikehold

– Vinteren var spennende og utfordrende. Å teste i åpent byrom gjør at vi får oppleve de faktiske problemstillingene, eksempelvis samspillet mellom autonome kjøretøy og deres behov samt kommunens drift og vedlikehold. Vi ser hva teknologien må løse og hva drift og vedlikehold må løse, og samspillet her blir veldig viktig, forklarer hun. Skuggevik kommer samtidig med en oppfordring til drift og vedlikeholdsmiljøet:
– Vi har behov for mer kunnskap om drift og vedlikehold i ITS-forumet og i TAK By&Lab. Her er det muligheter hvis noen har lyst til å bidra.

Bidrar til det grønne skiftet

Interessen for TAK By&Lab er stor og økende.
– At så mange prosjekter har lyst til å følge oss sier noe om interessen, og prosjektet er mer kjent utenfor Norge. Det sier noe om hvor langt vi har kommet. Vi har med akademia, alle statlige nivåer, næringslivet og brukerne, forteller Skuggevik.

– Vi jobber ikke med autonome personbiler men med bærekraftige kollektivløsninger. Skal vi bidra til det grønne skiftet innen transport, må vi bruke teknologi. Samtidig må vi gjøre det funksjonelt for brukerne, sier hun og legger til at flere og flere fag begynner å få eierskap til ITS.
– Teknologi i seg selv er verdinøytralt. Det er hva vi utvikler det til eller hva vi bruker det til som gir verdi. Teknologi kan hjelpe oss mot en mer bærekraftig utvikling eller bidra til negativ utvikling med tanke på klima, sosiale forhold og økonomi – og Statens vegvesen har en viktig rolle med regulering, avslutter Skuggevik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*