Bidragsytere i prosjektet- fv Arve Kirkevold, Tom Nørbeck, Per Einar Pedersli, Mette Hendbukt, Torstein Bremset, Alejandra Madero, Kjersti Midttun, Elisabeth Skuggevik. (Foto: Statens vegvesen)

Kunstig intelligens versus moralsk kompass

Publisert:
21. juni 2019
Av
Giselle Jensen

Er det mulig å leve i et automatisert samfunn og samtidig sikre grunnleggende verdier som demokrati, moral og tillitt?

I arbeidet med å nærme seg «google byen» har Statens vegvesen tatt et viktig grep for å vurdere ulike mobile nykommere i gatebildet.

Gjennom utvikling av et dashbord med en rekke overordnede verdier, undersøker Vegvesenet og SINTEF hva som er forutsetningen for sikker mobilitet med framtidas teknologi. Sammen med dashbordet utarbeides en veileder hvor forslag til tiltak eller reguleringer er identifisert. Tanken er nye tilskudd til kjøretøyparken som grunnleggende vil endre måten vi lever må, må vurderes opp mot disse kriteriene før de slipper til på vegnettet.

 Vi jobber fortsatt med utvikling av kriteriene i dashbordet, sier prosjektleder Arve Kirkevold i Statens vegvesen.

Han leder arbeidet med prøveprosjektet «Smarte byer og kombinerte mobilitetstjenester» som ble opprettet for å sikre at Vegvesenet ligger i forkant av utviklingen og blir en kunnskapsleverandør og god regulator for fremtidens byutvikling og mobilitet. I prosjektet defineres «Smarte byer» som «smart mobilitet». Smarte byer skaper bærekraftig mobilitet når de er støttet av ITS.

Da fake news traff Bodø

 Våren 2018 tilbød en ukjent amerikaner 200 milliarder kroner til å styrke infrastrukturen i Bodø. Han hadde bare ett krav – nemlig enerett til å skrive kontrakt med leverandører til den nye, smarte byen. Kunnskapen om dette ble en real vekker, forteller Kirkevold.

Stadig nye versjoner av motoriserte framkomstmidler kommer på markedet. Den siste dilla er elektriske sparkesykler.

I ettertid så de fleste at en framtid der én leverandør sitter på alle rettigheter i innføring av digital infrastruktur vil true demokratiske rettigheter som lik tilgang for alle. Det ga startskuddet til et samarbeid med NTNU som foreløpig har resultert i rapporten «Mobilitet og regulering av smarte byer: verdier og fremtidsbilder».

Fundamentet er tillit

Et av spørsmålene prosjektet stiller seg er nettopp hvordan vi unngår at noen får monopol over viktige funksjoner i samfunnet. At vi ikke risikerer datamishandling, tap av demokrati og tillit.

 Noe av det som kommer tydelig fram i vår forskning er hvor viktig gjensidig tillit er i det norske samfunnet. Utfordringen er å sikre at overgangen til et samfunn som bygger på mange teknologiske løsninger med til dels mye overvåkning ikke knuser de gode fellesskapsløsningene og retten til lik tilgang for alle, sier Kirkevold.

I prosjektet «Smarte byer» tror de noe av svaret kan ligge i å teste alle nye mobilitetsformer mot et sett kriterier som forhåpentlig vil avdekke fordeler og ulemper slik at foreslåtte tiltak eller reguleringer kan vurderes før de settes i drift.

Elektrisk sparkesykkel

Stadig nye versjoner av motoriserte framkomstmidler kommer på markedet. Noen varianter er døgnfluer, andre får mye lengre levetid.

 Den siste dilla er elektriske sparkesykler. Rapporter fra legevakten viser at mange skades på sparkesyklene. Det finnes foreløpig ingen regulering for bruk, heller ikke har vi en organisert parkeringsløsning. Ikke bare skades de som står på sykkelen, men fotgjengere har også falt over sparkesykler som ligger i gågatene, sier Kirkevold.

Vurderer midlertidig regulering

Spørsmålet er om regulering av bruk og parkering av syklene kan skje på kort tid. Kanskje forsvinner sparkesyklene like plutselig som de dukket opp. Midlertidig regulering kan være løsningen for å få kontroll på kort tid.

Vegvesenet vil forsøke å ligge litt i forkant av utviklingen ved å fange opp nye produkter i en tidligere fase. For å være i forkant er det viktig å samarbeide med brukerne av byen for å forstå behovene, leverandørene og akademia. Derfor ønsker vi å jobbe tett opp mot produsentene for å få innblikk i hva som er på trappene, sier Kirkevold.

11.01.2019 NTNU-rapport om mobiliet og regulering i smarte byer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*