Gult er vårens motefarge, men ikke alltid kult langs vegen: Biolog Astrid Skrindo omgitt av den skadelige arten russekål. Den tar rotta på det meste rundt seg og må klippes tidlig for å hindre spredning. Foto: Henriette Erken Busterud

Nå skal vegkantene klippes

Publisert:
4. juni 2019
Av
Henriette Erken Busterud

Hvis vi fortsatt vil ha blomstrende vegkanter for humler og bier, er det viktig å hindre at skadelige planter spres i juni.

Det sier biolog Astrid Skrindo i Statens vegvesen.

Kantslått er helt nødvendig for å få vekk kraftigvoksende og fremmede arter som tar livet av alt rundt seg. Hvis vi ikke fjerner dem, vil vegkantene bestå av lupiner og hundekjeks eller skog om noen år.

I fjor ble første kantslåtten avlyst i store deler av landet på grunn av tørke og store brannfare. I år antar vi at alt går som vanlig og at det starter nå, sier Skrindo.

Det er en kompleks jobb, og det er dessverre umulig å drifte uten at det går ut over noe.

På slutten av 1800-tallet ble hardføre hageplanter fra Nord-Amerika og Asia innført til Norge. Lupinen var blant disse. Ingen ante at dette var en skadelig plante som skulle komme til å fortrenge millioner av andre planter. Foto: Astrid Skrindo

Klipper vegkanten en eller to ganger

I dag deles vegkantene inn i høytvoksende og lavtvoksende. De med lave planter klippes en gang i august. Eksempler er vegkanter gjennom skog, fjellområder og tørrbakkenger.

Høyvokste vegkanter er for eksempel inntil dyrket mark. Der kan det være åkerugras eller fremmede arter som lupiner, kanadagullris, russekål hundekjeks og burot. Disse skal klippes i juni og i august for å hindre at de sprer seg. De klippes også for å hindre at åkerugras sprer seg og for å gjøre plass til flere blomster som ellers ville blitt utkonkurrert.

Vi er klar over at dette er en veldig grov inndeling, men vegkantskjøtsel må ses i et samfunnsøkonomisk og praktisk perspektiv.

Samler kunnskap

Vegvesenet har over 150 års erfaring som landets største hageeier. De har forsket sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Høgskulen på Vestlandet om hvordan vegkanten bør driftes.

Nasjonal pollinatorstrategi, som kom i fjor, skal bidra til at innsekter for bedre levevilkår og økt kunnskap.

Får vi ny kunnskap kan vi vurdere å endre våre driftsrutiner, sier Skrindo.

Velger det beste for naturen

Klipping av vegkanter tidlig i juni er ikke bra for humler og andre innsekter. Men insektene har heldigvis mye større områder å surre i enn langs vegkanten. Valget er om en skal hindre fremmede arter og åkerugras fra å spre seg eller å vente med slåtten for å optimalisere for insektene. Dessuten kommer blomstene igjen senere på sommeren til glede for insektene.

Av hensyn til naturen som helhet velger vi å klippe fremmede arter og andre kraftigvoksende arter. Ulempen er at andre blomster også blir slått, som kunne vært mat for insekter, sier Skrindo

Må ta det onde ved roten

Vi skulle selvsagt gjerne ha sluppet å meie ned de fine engblomstene, men vi må ta det onde ved roten. Heldigvis er det sånn at mange av engblomstene ikke tar skade av kantslåtten. Ellers sprøyter vi mye mindre enn før og jobber med å finne bedre metoder. Et eksempel er å bruke varmt vann.

Kartlegger både skadelige og artsrike vegkanter

I Vegvesenets hundre driftskontrakter er det vurdert hvordan vegkantene skal slås, og om botaniske forhold krever spesiell drift: Entreprenør får kart som viser hva som er hvor og hva som skal gjøres, og de som kjører kantklipperne får opplæring.

Vi vil alltid fjerne noe fra matfatet til en eller annen art eller slå på feil tidspunkt for ei plante. Men vi kan ikke bruke neglesaks.

– Ved et utvalg artsrike vegkanter klipper vi på ulike tidspunkt, alt etter klima, tilvekst og frodighet. Noen sårbare steder der det skulle vært kantslått både i juni og august, dropper vi den første, sier Skrindo.

Feil skjer

Statens vegvesen skal ta vare på både blomster og bier i vegkanten. Det har hendt at entreprenører ved en feil har slått lavtvoksende vegkanter i juni, selv om dette ikke sto i driftskontrakten.

Det er en kompleks jobb, og det er dessverre umulig å drifte uten at det går ut over noe. Vi vil alltid fjerne noe fra matfatet til en eller annen art eller slå på feil tidspunkt for ei plante. Men vi kan ikke bruke neglesaks. Vi er ikke perfekte, og vi prøver å forbedre oss.

Kommentarer (6)

  1. Trine Kveim sier:

    Hei! Det hadde vært fint med nærbilde av disse blomstene, slik at det er lettere å se hvilke som er skadelige. Lupiner kjenner kanskje de fleste, men noen av de andre har hvert fall ikke jeg hørt om. Hvis vi vet hvordan de ser ut, kan vi fjerne dem når vi har anledning:)

  2. Astrid Skrindo sier:

    Hei.
    Jeg er redd det er for omfattende å legge ut bilder her, for det er utrolig mange som er vurdert som fremmede skadelige arter. Oversikten, med bilder og det hele, finner du her hos Artsdatabanken.no. Det er Artsdatabanken som gjør miljørisikovurderingene som er kunnskapsgrunnlaget for tiltakene. Det er en god søkefunksjon her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

    Her er navn på noen av de vi har størst fokus på i Statens vegvesen.
    -Parkslirekne
    -Kjempebjørnekjeks
    -Hagelupin
    -Russekål
    -Kjempespringfrø
    -Kanadagullris

    + mange flere der de er et problem for stedegen natur

  3. Kjersti Fensgård sier:

    Kjørte lørdag til Stockholm via Strømstad-Åmål-Karlstad (kalles «blågrönna vegen» og er litt av hjertet i Värmland). Så utrolig vakkert: grønt og med blå sjøer og virkelig MENGDER med lupiner, hele veien!!!! Har alltid elsket dem, og plukket store buketter til pynt på forsommeren, blandet med prestekrager og hva jeg måtte finne av andre markblomster.
    Hygget meg med at humlene er så ivrige i bukettene Så spør min mann: «Er de giftige?» Ja, sier jeg, men skal sjekke litt mer. Visste vel at det er en art som sprer seg som ugrass, men fikk sjokk av det jeg leste på «Moseplassen». De er giftige for humler (forplantningsevnen svekkes), de forandrer jordsmonnet og fortrenger andre vekster etc.etc.
    Nå kaster jeg alle frø fra mine buketter i restavfall for at de skal destrueres.
    Men det jeg lurer på: Er vel norsk og svensk Vegvesen/Trafikverk som en gang har sådd dem mot bedre vitende? Ser når vi kjører i Sverige at de stort sett ikke er fjernet: ENORME MENGDER AV DEM. Så snart vi passerer grensen til Norge, er det bare noen enkeltstående igjen👍
    Det er slutten av juni nå, og de er i ferd med å frø seg😳🤭. Hva med vakre Värmland (og humlebestanden)? Ta en tur og se selv!!! Burde ikke Svenska Trafikverket gå til aksjon, selv om det er hjerteskjærende å destruere denne skjønnheten?

  4. Anne Sofie Breistein sier:

    Tur langs Justøyveien, Brekkestø (Lillesand Kommune) og stor var sorgen da det var kantslått her. I går el i dag 20.6.19
    Før slåtten var det bare lave markblomster det meste av veien, og markjordbær og så ingen av de skadelig plantene. Her burde man vente til august, da det er så unikt med de vakre veiskuldrene nå før St.hans og lite markblomster ellers, og da kunne plantene få frøsatt seg. Store områder med prestekrager og rødkløver ble meiet ned, de som skulle stå der og ønske sommergjester velkommen..
    Vi er mange som har reagert på dette.

  5. Eli Brattland sier:

    orkideer og andre lavtvoksende urter meiet ned og veikantene skrapt for liv i juni, men lupinene fikk stå igjen, det var styrt utenom dem. Hvorfor? Ser ikke ut som det er tanken på skadelige arter som er drivkraften her? Holandsfjord i Meløy kommune. Skulle vært slått i august slik at de fine urtene fikk frøsatt seg. Hvordan er tanken med biologisk mangfold og ivaretakelsen av den fine veikantfloraen som snar bare vokser nettopp i veikantene?

  6. Sigmund Edland sier:

    Fine og fornuftige ord i artikkelen, men synd når det ikke fungerer i praksis. På Orstad i Klepp kommune er i alle fall flere kantet med lave markblomster rasert og det må være feil
    . Og veldig frustrerende når det ikke er noe sted å henvende seg for å få gjort noe med dette. De som klipper må jo få opplæring i dette, hva som skal vekk og hva som skal stå igjen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*