Europa sliter tungt med trafikksikkerheten. I 2018 omkom 25 047 mennesker europeiske veier, som er en reduksjon på bare en prosent i forhold til året før. (Foto: Henriette Erken Busterud).

Norge best på trafikksikkerhet – igjen

Publisert:
20. juni 2019
Av
Anne Marie Storli

For fjerde år på rad har Norge de sikreste veiene i Europa. Nå ser EU og europeiske myndigheten til Norge for å lære og bli inspirert.

– Dette er ingen hvilepute for oss. Vi har tøffe mål, og vi vil hele tiden jage på, sier kst. vegdirektør Bjørne Grimsrud i Statens vegvesen.

– Dette er selvsagt gledelig og inspirerende. Resultatene er ingen selvfølge, men skyldes et målrettet og systematisk arbeid over tid. Dette er ingen hvilepute for oss. Vi har tøffe mål, og vi vil hele tiden jage på. En drept eller skadd i trafikken er én for mange, sier kst. vegdirektør Bjørne Grimsrud i Statens vegvesen.

Skiller seg ut

Europa sliter tungt med trafikksikkerheten. I 2018 omkom 25.047 mennesker europeiske veier, som er en reduksjon på bare en prosent i forhold til året før. EUs mål om en halvering av dødsulykkene fra 2010 til 2020 sprekker kraftig – og EU-kommisjonen flyttet denne uka tidsrammen til 2030.

Det er hele trafikksikkerhetsfamilien som skal ha æren for de norske resultatene.

Men Norge er et land som skiller seg markant ut. Siden 2010 har antall drepte på norske veier blitt halvert, mens EU-snittet er på langt mer beskjedne 20 prosent.

Både i forhold til antall innbyggere og antall kjørte kilometer topper Norge de europeiske listene.

Det er European Traffic Safety Concil (ETSC) som i sin årlige rapport peker på Norge som best i Europa – for fjerde år på rad.

Norge på topp

Tabell fra (European Traffic Safety Concil) ETSC.

Norge, Sveits og Storbritannia topper listen av færrest trafikkdrepte, målt som omkomne pr. million innbyggere. I Norge omkom 20 personer pr. 1 million innbyggere i 2018, etter at 108 omkom i trafikken dette året.

Bak Norge kommer Sveits (27), Storbritannia (28), Irland (30) og Danmark (30).

Høyest dødsrisiko er det i Romania (96 pr. 1 million), Bulgaria (87), Serbia (78) og Kroatia (77).

I EU-landene var gjennomsnittet i 2018 49 omkomne pr. 1 million innbyggere, som er en reduksjon fra 63 i 2010.

Risiko for å omkomme i trafikken

ESTC har også sett på risikoen for å omkomme i trafikken målt opp mot transportarbeidet, som er antall kjørte kilometer totalt.

Også her topper Norge med 3 omkomne pr. 1 milliard kilometer, foran Sveits (3,3), Sverige (3,4), Storbritannia (3,4) og Irland (3,5).

På bunn ligger Polen (14,6), Kroatia (12,7), Latvia (12,1), Tsjekkia (10,1) og Portugal (8,5) seg ut negativ.

Tabell fra (European Traffic Safety Concil) ETSC.

Samarbeid og kunnskap

Kunnskapsbasert arbeid og et bredt samarbeid over tid er hovedgrunnen til norsk suksess.

– Det holder rett og slett ikke å bare fortsette i samme spor. Vi må jobbe enda mer målrettet, systematisk og helhetlig. Vi skal stadig tilegne oss og ikke minst bruke ny kunnskap, sier Grimsrud.

Resultatene er ingen selvfølge, men skyldes et målrettet og systematisk arbeid over tid.

Nullvisjonen, en visjon om null drepte og hardt skadde i trafikken, er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Mange aktører og etater trekker i samme retning, for å redde flest mulig liv i trafikken.

Mange bak

Statens vegvesen har sektoransvaret for trafikksikkerhet i Norge – og favner både veg, kjøretøy og trafikanter. Det gir et bredt spekter av virkemidler og en gunstig posisjon for godt arbeid med trafikksikkerhet.

– Det er hele trafikksikkerhetsfamilien som skal ha æren for de norske resultatene. For det er nettopp organiseringen som skiller Norge fra andre land vi kan sammenlikne oss med. Vi jobber i langt større grad koordinert og tverrfaglig enn de fleste andre, og ulike aktører, kommuner, fylker og statlige etater utfyller hverandre. Men også her må vi bli bedre! Vi må hente ut mer fra hver enkelt, utfylle og utfordre hverandre, sier Bjørne Grimsrud.

Lærer av Norge

ETSC har laget disse rankinglistene siden 2006. Norge har i de fleste årene tilhørt toppsjiktet, men har dominert de fire siste årene.

– Hensikten er å lære av hverandre. Norge har vært en ledestjerne i mange år. Det er ikke rart at mange europeiske veimyndigheter ser til Norge for å lære, sier ETSC-sjefen Antonio Avenoso.

Kommentarer (3)

  1. Johan Granlund sier:

    Neste steg er å redusere ulykker i feildoserte kurver. Grensesettende for hvor mye overhöyde kurvene skal ha, er veltrisiko til tunge trekkvogner os spesielt deres semitrailers med höy tyngdepunkte. Dette er ikke tatt hensyn i på det hele tatt i Statens vegvesen sin håndbok N100 Vegutforming.
    Trekkvognsjåför er en av de dödligste arbeid en kan ha. Mye grunnet veltulykker i feildoserte kurver.
    Les utredning til svenske Transportstyrelsen:
    https://www.slideshare.net/mobile/JohanGranlund/transportstyrelsen-utformning-av-tvrfall-fr-minskad-krngningsrisk-i-kurva

  2. Tor Jørgensen sier:

    Tviler på at Norge har de sikreste VEIENE, men at vi har den sikreste trafikken, som jo sikkert skyldes den gode bilparken med ditto sikre biler, er jo det som vises i statistikken. For vi har nok mye å gå på angående norske veier, spesielt med midtrekkvel og siderekkverk/mykgjøring av sideterreng.

  3. Steinar Jortun sier:

    Enige med Jørgensen. Vi har nok ikke de sikreste veien. De nyeste veien er blitt veldig bra og bredere, men ligg bak et vogntog på en «gammel» hovedvei med gul midtstripe. Vogntoget har da snaue 20 cm. å bevege seg på før det er over kantlinjen eller midtlinje. Med dagens store speil på bilene er klaringen mellom to vogntog ikke mange centimeterne.Det er litt av en konsentrasjons prestasjon å kjøre mange mil med så liten klaring.Vi har heldigvis veldig mange gode sjåfører. De skal ha en stor takk. Ikke har vi vei skuldre heller. Utenfor den hvite kantlinjen er det som regel en grøft. Det er derfor ikke mulig å legge seg ut ved møtene trafikk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*