For første gang, så lenge vi har hatt målinger, har vi ikke brudd på grenseverdiene for nitrogendioksid (NO2) i Norge. (Bybanen i Bergen. Foto: Knut Opeide).

Rekordlav luftforurensning (NO2) i 2018

Publisert:
5. juni 2019
Av
Bente Tovik

– Flere tiltak samlet har gitt resultater, men det betyr ikke at vi kan hvile på laurbærene, sier sjefingeniør Karl Idar Gjerstad i Statens vegvesen.

For første gang, så lenge vi har hatt målinger, har vi ikke brudd på grenseverdiene for nitrogendioksid (NO2) i Norge.

Illustrasjon: Statens vegvesen.

– Nøkkelen til suksess ligger i summen av alle tiltakene som er gjennomført, alt fra europeiske utslippskrav til lokale byvekstavtaler. Det ikke er ett enkelt tiltak alene som har løst floken. Løsningen ligger i at flere tiltak blir gjennomført samtidig, forteller Karl Idar Gjerstad.

Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt er det gjort flere tiltak for å forbedre luftkvaliteten. (Foto: Knut Opeide).

Nitrogendioksid kan føre til helseskader. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt kriterier for hvilke nivåer som er trygge for de aller fleste.

Tiltakene virker

– Veitrafikk står for om lag 80 prosent av NO2-konsentrasjonen i norske byer. Dieselbiler har et høyere utslipp enn bensinbiler, mens elbiler ikke slipper ut NO2 i det hele tatt. For å redusere NO2-nivåene, må man enten ha færre kjøretøy eller lavere utslipp per kjøretøy. Så enkelt, og så vanskelig, sier Karl Idar Gjerstad.

Løsningen ligger i at flere tiltak blir gjennomført samtidig.

Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt er det gjort flere tiltak for å forbedre luftkvaliteten. Men dette har vært en treg og krevende prosess. Endring i kjøretøyparken og endringer av infrastruktur og transportmuligheter tar mye tid. Derfor var det først i 2018 at grenseverdiene i Forurensningsforskriften for NO2 ble overholdt på samtlige målestasjoner i hele Norge.

Det gode arbeidet må fortsette

– Selv om vi har nådd en viktig milepæl, så har vi ennå en jobb å gjøre, sier Gjerstad.

For å redusere NO2-nivåene, må man enten ha færre kjøretøy eller lavere utslipp per kjøretøy.

– For det første dekker målestasjonene bare punkter i byene. Modellberegninger viser også at det kan være flere områder som er utsatt for helseskadelig luft.

– Været gir også en naturlig variasjon som gjør at nivåene uansett vil gå litt opp og ned fra år til år. Det er ikke greit å bryte loven selv om været er ugunstig. Derfor må vi ha litt bedre margin fra et normalnivå og opp til grenseverdiene for å være trygge på at vi også har god luft selv om det legger seg et «kuldelokk» over byene om vinteren. Ut i fra foreløpige måledata for 2019 kan det se ut som om nivået i år blir litt høyere enn 2018. Det er altså et stykke igjen, men vi skal i mål til slutt, sier Gjerstad.

Les Miljødirektoratet sak: Historisk god luftkvalitet.

Les også på Vegnett:

Ny varslingstjeneste for lokal luftkvalitet

Bylufta blir langsomt bedre

Tiltak mot NO2

Flere tiltak har andre hovedformål, men gir også en effekt for NO2.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*