– Mange har meninger om innholdet i vegnormalene, skriver Jane Bordal i denne kronikken. Bordal er direktør for Vegavdelingen i Statens vegvesen. (Foto: Knut Opeide).

Vil du høre litt om normalene våre?

Publisert:
28. juni 2019
Av
Jane Bordal

Normaler er et litt pussig ord. For de av oss som husker Leif Juster, så kan vi og huske at folk lo seg skakke av hans humor knyttet til værmelderne som ofte snakket om «mot normalt»

Men for oss er normalene i positiv forstand en standard, forankret i lov og forskrift. Det er et slags mål og vekt for veibygging.

Vi har elleve vegnormaler, du finner dem listet opp nedenfor. Med et mer fragmentert eierskap i vegsektoren er det viktig å slå fast: Vegnormalene er de tekniske standardene som gjelder for alle offentlige veger – enten det er veger med forstavelsen fylkes-, riks- eller kommunal. Å ta vare på denne verktøykassen som et felles faglig grunnlag, blir enda viktigere når fylkene etablerer egne, sterke fagmiljøer.

Vår hjemmel for å utvikle normaler ligger i forskrift til veglovens §13. Et unntak, N401, er hjemlet i §5 i «Bruforskrift for fylkesveg». I tillegg kommer normalene i 300-serien som er hjemlet i veg- og vegtrafikkloven.

Sikrer kvalitet

Vegnormalene skal sikre standardløsninger og samtidig kvalitet i arbeidet. Dette bygger på erfaring og den beste kunnskapen vi har. Følger vi normalene, skal vi være trygg på at vi er innenfor de estetiske funksjonelle og økonomiske krav vi stiller til en veg eller gate i henhold til gjeldende politiske føringer.

Det er lett å «ta godt i», planlegge og bygge løsninger som holder til nær evig tid, men som er kostbare og stjeler penger fra andre nyttige tiltak. Det er noe mellom Peterskirken i Roma og OBOS’ 20-års standard for byfornyelse.

Normalene bør være standardkrav for hele bransjen

Vegvesenet driver omfattende forsknings- og utviklingsarbeid for å optimalisere løsningene. Vi må vite hva som kreves av konstruksjoner på veinettet. Materialer skal ha god bestandighet og levetid, de skal formes for best mulig framkommelighet, miljø og trafikksikkerhet. Jeg har fått vite at rundt i landet har vi stasjoner med prøvestykker med rekkverk, skilt, portaler, vegdekker og mye mer. Bak hver vegnormal ligger svært mye kunnskap, og det er derfor normalene bør være standardkrav for hele bransjen.

Vår nestor på vegnormaler i Statens vegvesen, sjefingeniør Tor Jakob Smeby, fastslo at det er viktig å gjøre unntak – eller fravvik som det heter når forholdene tilsier det. Det kan fremme god økonomi, bedre kurvatur og god tilpasning til terrenget. Ofte omhandler fravikssøknadene innovasjoner, for eksempel om rekkverk, portaler som kan gi store besparelser.

Vegdirektoratet kan gi fravik på riksveg. Fylkeskommune og kommune har myndighet for sine egne veier. Andre deler av regelverket – skilt og oppmerking og særskilte bestemmelser om bruer og tunneler – er ikke delegert.

Er våre standardkrav mer fordyrende enn i andre sammenlignbare land?

Vi får hver dag spørsmål fra egen etat, fylker, kommuner, Nye veier, rådgivere, entreprenører og private. Slik skal det være! Både de og vi lærer mye.

Noen vil mer enn oss, andre mindre. Et sykkelfelt på 1,50 m kan mange mene er for trangt i en gate, mens gang- og sykkelvegen på 3,0 meter fortoner seg råflott i andres øyne. Men de som med bred penn hevder at vi har lagt oss på et for eksklusivt nivå, har neppe rett. I fjor ga vi et dansk konsulentfirma, Trafitec, i oppdrag å sammenlignede kravene i Norge mot krav som gjelder for 2/3-felts og 4-felts veier i Danmark, Sverige, Tyskland, Storbritannia og Canada. Vi ønsket å vite om vi har standarder som er fordyrende. Enkelt sagt: Konklusjonen var at de norske standardkravene er omtrent midt på treet.

Normalene er i henhold til vår siste kunnskap, men det er ikke den siste kunnskapen vi kommer til å få. Vi har hatt en løpende revisjon av normalene. Og Vegvesenet er den etaten som klarer å fange opp nyere utvikling og gjøre det til «state of the art».

FAKTA om Normaler:

  • N100 Veg- og gateutforming
  • N101 Rekkverk og vegens sideområde
  • N200 Vegbygging
  • N300 Trafikkskilt
  • N301 Arbeid på og ved veg
  • N302 Vegoppmerking
  • N303 Trafikksignalanlegg
  • N400 Bruprosjektering
  • N401 Bruforvaltning fylkesveg
  • N500 Vegtunneler
  • N601 Elektroanlegg

 

  • Vegvesenets hjemmel til utvikle normaler er i forskrift til veglovens §13
  • Normalene gjelder for all offentlig veg, unntatt «Bruforskrift for fylkesveg» og dermed kun gjelder for fylkesveg
  • Statens vegvesen kan gjøre fravik for riksveg. Fylkeskommunene for fylkesveg. Kommunene for kommunal veg
  • For bru, ferjekai og annen bærende konstruksjon (N400 Bruprosjektering og N401) er Vegdirektoratet forvalter av felles normaler for riks- og fylkes- og kommunal veg.  SVV utvikler standard, kontrollerer og godkjenne bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner også på fylkesveg
  • Tunnelsikkerhetsforskriften gir SVV myndighet til å godkjenne konstruksjon, sikkerhetsdokumentasjon m.v for tunneler på fylkesveg.

For normaler i 300-serien som er hjemlet i skiltforskriften § 35 til veg- og vegtrafikkloven, er SVV fraviksmyndighet.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*