Dokumentet beskriver mer detaljert hvordan uenighet om tilleggskrav håndteres, blant annet frister for å ta de forskjellige stegene. (Foto: Statens vegvesen).

Enig om metoder for å redusere entreprenør-konflikter

Publisert:
29. august 2019
Av
Kjell Solem

Vegvesenet og Entreprenørforeningen legger fram felles dokument.

I en lengre periode har det vært dialog mellom Statens vegvesen og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) om hvordan vi kan løse uenighet om oppgjør i store anleggskontrakter.

Torsdag la Bettina Sandvin, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, og administrerende direktør Kari Sandberg i Entreprenørforeningen fram et dokument om hvordan uenighet skal håndteres. Det er utarbeidet en kontraktsbestemmelse om ekspertråd.

Diskusjonene har vært preget av åpenhet, gjensidig respekt og forståelse for hverandres roller.

Initiativet kommer etter en periode hvor det har vært mye fokus på konflikter og rettstvister mellom Vegvesenet og entreprenørene.

Enige om å lette på trykket

– Det er viktig å ta tak i det man er uenig om. Vi har nå en enighet som vil lette på trykket, sier Bettina Sandvin som leder prosjekt og kontrakt i Statens vegvesen.

Vi har kommet fram til en serie tiltak som beskrives i dokumentet. Dette er forankret i toppledelsen i Statens vegvesen og de største entreprenørselskapene, sier Sandvin.

Godt samarbeid Vegvesen – Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA)

Arbeidet er utført av en liten arbeidsgruppe som har samarbeidet meget godt. Kari Sandberg i EBA kaller dokumentet et tidsskille.

Det er viktig å ta tak i det man er uenig om.

– Diskusjonene har vært preget av åpenhet, gjensidig respekt og forståelse for hverandres roller, sier Kari Sandberg.

Trafikkutfordringer medførte at pressesjef Kjell Solem stilte som «stand in» for Bettina Sandvin da Statens vegvesen og Entreprenørforeningen v/Kari Sandberg, markerte at de er enige om håndtering av uenighet om tilleggsregninger. (Foto: Bygg.no/Ådne Homleid)

Bruk av ekspertråd

Kontraktsbestemmelsen som omhandler ekspertråd, sier at det er naturlig å benytte to erfarne teknisk kyndige medlemmer og en erfaren jurist som leder. Uenigheter dreier seg som regel om hva som er berettigede krav og riktig betaling. I de tilfeller det har vært umulig å bli enig, har hele entreprenørens krav kommet inn i et rettslig løp – også når byggherren ville ha kunnet gitt et mindre oppgjør.

Ekspertrådet skal kunne gi råd om delutbetaling, og byggherren vil følge rådet med mindre man mener at det er åpenbart urimelig, heter det.

Entreprenøren må redegjøre løpende for planer

I dokumentet beskrives mer detaljer hvordan uenighet om tilleggskrav håndteres, blant annet frister for å ta de forskjellige stegene.

– Entreprenørene forplikter seg til å rapportere løpende om framdriften, om hva de har satt på at mannskap og maskiner. Entreprenøren skal gi oss rapporter om avvik og vurdere konsekvensene. Med denne kunnskapen blir det lettere å vurdere tilleggskrav i ettertid, sier Sandvin.

Kan innføres nå

Noen tiltak kan innføres i allerede inngåtte kontrakter, forutsatt at dette er et ønske fra begge kontraktspartene. Andre tiltak vil måtte innarbeides i Vegvesenets sine kontraktsmaler og legges til grunn i nye kontrakter.

Fakta

  • Det er definert en tydelig prosess for hvordan krav skal håndteres. Prosessen inkluderer klare frister og ansvar. Dette skal sikre at krav ikke blir liggende.
  • På de største kontraktene utvides ekspertordningen til et ekspertråd bestående av flere eksperter. Gruppa har utarbeidet en konkret en kontraktsbestemmelse som regulerer ekspertrådets arbeid.
  • Byggherren vil gjøre midlertidige utbetalinger i tråd med ekspertrådets råd, såfremt byggherren ikke er av den oppfatning av at rådet er åpenbart uriktig.
  • Fremdriftsplan er et avgjørende verktøy for å dokumentere krav. Gruppa har utarbeidet forslag til hvilke krav som skal stilles til fremdriften og til entreprenørens rapportering.
  • Gruppa er enige om at samhandlingen mellom entreprenør og byggherre bør være tettere når kontraktene blir svært store. Gruppa har derfor foreslått eksempler som Vegvesenet vil innarbeide i sin veileder for samhandlingsprosessen.
  • Det er utarbeidet en enkel oversikt over hvordan entreprenøren kan dokumentere ulike konsekvenser av endringer som oppstår underveis i et kontraktsarbeidet.
  • Det er enighet om å se på mulige felles initiativ for å sikre kompetanseheving og kulturendring.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*