Renata Torquato Steinbakk i Statens vegvesen har sett på hvordan menneskelige faktorer påvirker fartsvalg ved veiarbeid. (Foto: Knut Opeide).

Synlig veiarbeid øker sannsynligheten for at bilister senker farten

Publisert:
5. september 2019
Av
Linda Grønstad

Hvordan oppfører bilister seg ved veiarbeid, og er det mulig å påvirke deres atferd? Renata Torquato Steinbakk i Statens vegvesen forsker på denne problemstillingen, og den er utgangspunktet for hennes ferske undersøkelse.

Trafikkpsykologi er mitt fagfelt, og jeg har forsket på hvordan arbeidsvarslingstiltak fungerer fra bilistenes perspektiv, forklarer Steinbakk.

– At det ikke foregår synlig veiarbeidsaktivitet er ingen gyldig grunn til ikke å respektere skiltene, mener rådgiver Renata T. Steinbakk i Statens vegvesen. (Foto: Privat).

Hun forteller: det fins en god del forskning som har dokumentert en sammenheng mellom fart og ulykker, også ved veiarbeidsområder. Likevel fins det ikke mange studier som har sett på hvordan menneskelige faktorer påvirker fartsvalg ved veiarbeid, sier hun. Derfor er det viktig å vite hva som påvirker trafikantenes valg av fart når det pågår veiarbeid.

– I min forskning har jeg eksempelvis sett nærmere på personlighetstrekk. Men selv om personlighetstrekk kan si noe om motivasjonen bak en type atferd (for eksempel at noen kjører fort for å oppleve den spenningen farten gir), vil det være begrenset handlingsmulighet for å kunne påvirke dette. Derfor var det viktig å også undersøke andre avgjørende faktorer, som kan være mulig å endre. Holdninger og persepsjon av risiko er typer forklaringsvariabler som er dokumentert å ha en direkte effekt på atferd, og som jeg også har tatt med i modellen for å forklare fartsvalg ved veiarbeidsområder. Disse er mindre stabile enn personlighet og kan enklere påvirkes gjennom opplæring og informasjon.

Hva sier bilistene selv?

Et spørreskjema ble besvart av 815 bilister. De ble spurt om hvilken fart de hadde foretrukket å kjøre i på et veiarbeidsområde. Strekningene ble presentert i fire ulike videoer. To av videoene viste det samme veiarbeidsområdet. Men den ene videoen viste tydelig at det foregikk veiarbeidsaktivitet, mens det ikke var noen synlig aktivitet på den andre videoen. Deltakerne hadde ikke fått informasjon om fartsgrensen for strekningen og kunne fritt velge hvilken fart de hadde foretrukket. Fareskilt for vegarbeid ble vist i alle videoene.

Det er viktig å vite hva som påvirker trafikantenes valg av fart når det pågår veiarbeid.

Etter å ha sett videoene svarte deltakerne på et spørreskjema. Det ble samlet inn informasjon om personlighetstrekk knyttet til impulsivitet, holdning til fart generelt og evalueringer av sannsynligheten for forskjellige typer ulykker ved veiarbeidsområder. Formålet med denne undersøkelsen var å se nærmere på hvordan disse ulike faktorene eventuelt påvirker bilistenes valg av fart ved vegarbeid.

Synlig aktivitet ved veiarbeid var viktigst for foretrukket fart

Resultatene viste at når det i videoen var synlig aktivitet på en strekning med veiarbeid, foretrakk bilistene en lavere fart sammenlignet med den samme strekningen uten synlig aktivitet, forklarer Steinbakk.

– Da jeg analyserte samspillet mellom disse variablene, viste det seg at konteksten (synlig aktivitet) påvirket interaksjonen mellom personlighetstrekk og valg av fart. Det vil si at bilistene som hadde mer av en viss type personlighetstrekk, bare foretrakk høyere fart når det ikke var synlig aktivitet, mens de foretrakk lavere fart der det var synlig aktivitet. Dette funnet er interessant, fordi det forsterker hypotesen om at dersom et personlighetstrekk skal kunne utspille seg i form av en type atferd, vil det være avhengig av en bestemt situasjon.

Nedsatt fartsgrense er et av tiltakene som skal være basert på en vurdering for å minske risiko ved en strekning.

Min hovedanbefaling til myndighetene er at det nødvendigvis ikke vil være tilstrekkelig med såkalte passive tiltak ved veiarbeidsområder -som for eksempel skilt. I visse situasjoner, særlig når det ikke er opplagt at det foregår veiarbeidsaktivitet, må det i tillegg brukes fartsdempende tiltak som for eksempel innsnevring av veibane eller fartshumper som «tvinger» bilistene til å senke farten, understreker Steinbakk. Det er og viktig å informere bilistene om risikoer og riktig atferd ved veiarbeidsområder.

Fartsgrenseskiltene skal følges

– For bilistene vil min hovedanbefaling være å uansett følge med på skiltingen ved veiarbeid. At det ikke foregår synlig veiarbeidsaktivitet er ingen gyldig grunn til ikke å respektere skiltene. Nedsatt fartsgrense er et av tiltakene som skal være basert på en vurdering for å minske risiko ved en strekning. At risikoen ikke er synlig eller opplagt betyr ikke at den ikke er der, og det er ikke opp til sjåføren å bestemme om vedkommende skal senke farten eller ikke. Hvis alle respekterer fartsgrenseskiltene, vil man kunne ivareta sikkerheten til alle trafikantene og veiarbeidere.

Les også: Høy fart og liten respekt for skilting utgjør en risiko for veiarbeiderne. 

Lenke til Håndbok N301: Arbeid på og ved veg.

Lenke til artikkel om Steinbakks forskningsprosjekt.

 

Kommentarer (4)

  1. Roy Hansen sier:

    Dere kan jo lese denne saken her:
    http://www.eikernytt.no/nyhet.cfm?nyhetid=31239

    Folk blir rett og slett forbanna og mister respekten for skilting av veiarbeid når det ikke er arbeid på stedet. Vikarierende argumenter som smalere vei eller andre ting, hjelper ikke på det.

  2. Kristoffer sier:

    Skiltingen på RV 580 Fritz C. Riebers veg står oppe hele natta. En 50-sone forbi annlegget før Trollhaugtunnelen er bare til irritasjon. Selv om man ligger helt oppunder «beslag» kjører de fleste forbi. Og holder man fartsgrensen blir det tuting og nesten påkjøring.

  3. Tor Anstein Rosland sier:

    Dere tok vekk respekten i 2006 når skiltnormalen ble endra.
    Arbeidsvarsling står nå oppe om der er arbeid på vegen eller ikke, før skulle jo disse tas ned ved dagens slutt, kun fartsbegrensningen og innsnevring kunne stå oppe, ikke arbeidsmannen.

  4. Jon A. Lien sier:

    Det er litt for lett for for ansatte i SVV å rette pekefingeren mot bilistene. Gjennom mange år har kontroll av skilting i arbeidområder vært forsømt tema. Vi bilister er blitt oppdradd i den forståelsen av at de som setter opp skilt ikke er så nøye. For eksempel, hvorfor må en lang og god 80-vegstrekning skiltes til 50 når alt arbeide går for seg utenfor asfaltkant og der verken er arbeisfolk eller maskiner tilstede. Atpåtil er det helg.
    Latterlig blir situasjonen når en kjører uniformert bil og blir proppen i trafikken, – den eneste som følger skiltingen.
    Oppdragelsen i trafikken må startes internt i SVV. Skiltingen må bli troverdig. Først da kan en forvente respekt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*