Mathias Vestgård har undersøkt nordmenns holdninger til sykling i alkoholpåvirket tilstand.

Åtte av ti har syklet etter å ha drukket alkohol

Publisert:
30. oktober 2019
Av
Linda Grønstad

Har du satt deg på en sykkel etter at du har drukket alkohol? Da er du ikke alene. Sykling i alkoholpåvirket tilstand er ikke forbudt, men det er ditt ansvar at syklingen skjer på en trygg og hensynsfull måte. Hvis ikke, kan politiet gripe inn.

Kurt Ottesen i Statens vegvesen medgir at regelverket er noe uklart. (Foto: Henriette Erken Busterud).

Uklart regelverk

– Loven åpner for fortolkning. Det er ikke strengt forbudt, men det er heller ikke definert en helt tydelig grense for når det ikke er tillatt å sykle i alkoholpåvirket tilstand, sier Mathias Vestgård som står bak undersøkelsen og har viet temaet oppmerksomhet i sin masteroppgave.

Seniorrådgiver Kurt Ottesen i Statens vegvesen er enig i at regelverket er noe uklart.
– Som ved alt annet regelverk er spørsmålet hvor langt myndighetene skal gå i å regulere den enkelte persons handle- og vurderingsfrihet, sier Ottesen.

Sykling har mange positive effekter, det er sunt for deg og bra for miljøet. Når vi sykler i alkoholpåvirket tilstand, derimot, kan det fort få veldig negative konsekvenser både for deg, men også for folk rundt deg – og politiet har ulike virkemidler for å håndtere uaktsom kjøring med sykkel.

Alkohol/rus inne i bildet i 10 prosent av sykkelulykkene

I 2014 ble 2 138 pasienter behandlet av Oslo skadelegevakt etter en sykkelskade. Nesten 10 prosent av pasientene var påvirket av alkohol/annen rus i skadesituasjonen. Tilsvarende prosentandel for skade med bysykkel var 17,5 – til tross for at bysykkelstativene er låst i tidsrommet fra midnatt til klokka 06 om morgenen. Skader på syklister som er påvirket av alkohol, skjer særlig på kveld og natt.

Det viser en rapport utarbeidet av Oslo skadelegevakt som på oppdrag fra Statens Vegvesen og Helsedirektoratet kartla og registrerte alle pasienter med sykkelskader som oppsøkte Oslo skadelegevakt i 2014.

Flest menn sykler i påvirket tilstand

– Resultatene fra undersøkelsene mine viser at sykling i alkoholpåvirket tilstand er et utbredt fenomen, fastslår Mathias Vestgård. Vestgård, som nylig ble ansatt som kollektivplanlegger i Norconsult, har gjennom sin masteroppgave «Cycling under the influence – Who and why?» undersøkt nordmenns holdninger til sykling i beruset tilstand.

Han har snakket med syklister både på puber, gaten og via spørreskjema for å finne ut mer om hvilke vurderinger de gjorde i forkant og etterkant. Åtte av ti hadde syklet under alkoholpåvirkning minst én gang i løpet av livet, og seks av ti hadde gjort det én eller flere ganger i løpet av det siste året.

Resultatene fra undersøkelsene mine viser at sykling i alkoholpåvirket tilstand er et utbredt fenomen.

Resultatene viste at de som sykler etter å ha konsumert alkohol, er oftere menn og bor i store norske byer (mer enn 50 000 innbyggere), mens personer under 30 år har en mer tillatende holdning til det.

– Holdningene er generelt positive til sykling under et lavt nivå av alkoholpåvirkning, men holdningene blir raskt mer negative når alkoholpåvirkningsnivået øker, forklarer Vestgård. Dersom du har venner som sykler under alkoholpåvirkning, eller venner og familie synes det er OK å gjøre det, da øker muligheten for at du selv har gjort det i løpet av det siste året.

Lovverket har ingen eksakt grense

De fleste kjenner til at det er en promillegrense på 0,2 for å føre bil, moped, motorsykkel og andre motorvogner. Dette følger av vegtrafikkloven § 22. Det er nok færre som vet hvilke regler som gjelder når du sykler påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.

Her slår vegtrafikkloven § 21 fast at kjøring ikke må finne sted når man «ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte». Det er altså ingen eksakt grense, men vurderingen blir om du har kontroll, kan tilpasse farten og ellers opptre hensynsfullt.

Få kjenner til lovverket

– Loven er litt uklar, eller åpen for fortolkning. Det er ikke strengt forbudt, men det er heller ikke definert en helt tydelig grense for når det ikke er tillatt å sykle i alkoholpåvirket tilstand, påpeker Vestgård. Om lag halvparten sa at de kjente til lovverket, mens den andre halvparten enten sa at de ikke kjente lovverket, eller at de var usikre. Bare én av fem var i stand til å peke ut hva loven faktisk sa når de ble bedt om å oppgi det riktige alternativet av et utvalg ulike fortolkninger.

Ifølge Kurt Ottesen kunne man rent juridisk ha valgt å ha en promillegrense også for sykkel.
– Regelen ville da vært klarere, men hva skulle grensen være? Ved å ha en eksakt grense vil man på den annen side ta fra muligheten for bruk av sykkel for de som opplagt er i stand til å håndtere denne på en god måte, til tross for alkoholpåvirkning, mener Otteren.

– Sammenligner vi sykkel med rene motoriserte fremkomstmidler, er det ikke tvil om at sistnevnte totalt sett utgjør en større fare ved feilbruk og at det derfor er riktig å ha en grense for disse, sier Ottesen.

Vestgård mener det er nødvendig med mer data om temaet – spesielt i forbindelse med skader og ulykker som forekommer ved et lavt alkoholpåvirkningsnivå. Dette for å kunne si om det faktisk utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, poengterer Vestgård. Det samme gjelder også bruk av elektriske sparkesykler i alkoholpåvirket tilstand.

Politiet kan gripe inn

– Syklende anses som kjørende og er derfor underlagt bestemmelsene i vegtrafikklovgivningen som regulerer denne gruppen, med særlig vekt på vtrl. § 3 og § 21. Politiet har ulike virkemidler for håndtering av uaktsom kjøring med sykkel, forteller politifullmektig Cristina Bonde.

– Politiets laveste inngripen reguleres i politiloven og kan i slike tilfeller være muntlige advarsler eller pålegg. Er det rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, skal politiet starte etterforskning. For å sikre bevis, kan blodprøve være aktuelt å ta, dersom det foreligger skjellig grunn til mistanke om ruspåvirket sykling. Dette er et tvangsmiddel med hjemmel i straffeprosessloven § 157, jf. § 170a, og gjøres i all hovedsak når promillesyklingen har ført til personskade. Men det er viktig å merke seg at det ikke er et vilkår at det må ha oppstått skade.

Politiet har ulike virkemidler for håndtering av uaktsom kjøring med sykkel.

– Det er ikke fastsatt promillegrenser for sykling slik det er for føring av motorvogn, men beruselsesgraden vil inngå i en vurdering av om vedkommende anses skikket til å føre sykkel på en trygg måte, forklarer Bonde.

Promillesykling innebærer ikke at du mister førerkortet

Det finnes ingen hjemmel for tilbakekall av førerretten ved promillesykling. Men når det er sagt, har politiets forvaltningsorgan alltid anledning etter vtrl. § 34 å vurdere innehavers edruelighet og kan på bakgrunn av en helhetsvurdering tilbakekalle førerretten. Straffeforfølgning eller pådømmelse av brudd på vtrl. § 21 kan inngå som et moment i denne vurderingen, men vil ikke alene være avgjørende, sier Bonde.

 

Kommentarer (2)

  1. Svein Harald Søndenaa sier:

    Også blandt fotgjengere vil man finne at en del som blir skadet er påvirket av alkohol.
    Sannsynligvis en høyere andel enn de 10 % av skadde syklister som er påvirket.

    Hva med å forby personer som er påvirket å bevege seg i trafikken?

  2. Linda Grønstad sier:

    Dersom man er så kraftig påvirket at man er til fare for seg selv eller andre i trafikken, vil man kunne tas hånd om av politiet etter politiloven § 9:

    § 9.Inngrep overfor berusede personer
    Politiet kan innbringe enhver som på grunn av beruselse forårsaket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler forstyrrer den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, forulemper andre eller volder fare for seg selv eller andre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*