Illustrasjonsfoto: Håkon Aurlien

Nye krav til tungbildekk og høyere gebyr

Publisert:
15. oktober 2019
Av
Henriette Erken Busterud

Nye krav til dekk fra vintersesongen 2020/2021 og høyere gebyr for brudd på krav skal få bort farlige vogntog fra norske vinterveger.

Vegdirektoratet har på oppdrag av Samferdselsdepartementet gjennomført en høring om skjerpede krav til vinterdekk for tunge kjøretøy. De nye reglene er nå vedtatt.

Pressemelding fra Samferdselsdepartementet

Høringssvar og vurderinger i samråd med Samferdselsdepartementet ligger til grunn for de nye kravene.

3 peak mountain snowflake

 Vi har vi kommet frem til at det skal stilles krav om dekk av typen «3 peak mountain snowflake» på fremre styreaksler og drivaksler på kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg fra og med vintersesongen 2020/2021.

Det forteller Kurt Ottesen i Statens vegvesen som har hatt ansvaret for høringa. Han legger til at det er ulike meninger rundt dekk, men at en skjerping av kravene på nevnte aksler har støtte hos sentrale aktører i dekk- og transportbransjen.

Overgangsordning

Overgangsordningen på ett år er gitt da både dekk- og transportbransjen trenger tid til å innrette seg etter de nye reglene.

– Fra høringsinstansenes side har det vært et ønske om en lengre overgangsordning, mens departementet på sin side er opptatt av at de skjerpede kravene får virkning snarest mulig. Vi håper at alle aktører bruker det neste året til å innrette seg etter de nye kravene slik at overgangen går smidig, sier Ottesen.

Viderefører mønsterdybde

I høringa ble det også vurdert om minimum tillatt mønsterdybde skulle økes fra gjeldende 5 mm.

Siden det er for lite kunnskap om en eventuell trafikksikkerhetsgevinst av en slik økning, samt at mange høringsinstanser er negative til en økning, er det bestemt at 5 mm videreføres, opplyser Ottesen.

Endrede gebyr

Det er også vedtatt økning og differensiering av gebyr for mangler ved vinterutrustningen. Disse har allerede trådt i kraft.

Gebyrene ilegges den som har kjørt uten å ha med forskriftsmessige kjettinger, har dekk med mønsterdybde under lovlig minimum eller kjører uten vinterdekk i perioden der vinterdekk særskilt er påbudt.

Det opplyser Anne Berntzen i Statens vegvesen  som har skrevet høringsdelen om differensiering av gebyrsatser.

Det gis ett gebyr per manglende kjetting eller dekk. Tidligere ble det kun gitt et gebyr for manglende kjetting, uavhengig av antall mangler.

Gebyrene for manglende kjetting er:

  • For motorvogn med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg: 750 kroner
  • For motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg: 1 200 kroner
  • For motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg som trekker en tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg: 1 500 kroner
  • For tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg: 1 500 kroner

Tidligere var gebyret for manglende kjetting på 1 000 kroner, uavhengig av antall mangler.

Gebyr for manglende vinterdekk eller under lovlig mønsterdybde

  • For kjøretøy med tillatt totalvekt opp til 7 500 kg: 1 000 kroner
  • For kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg: 2 000 kroner

Tidligere var gebyret 750 kroner per dekk

Kommentarer (6)

  1. Alf-Eirik Hundstad sier:

    Gjelder dette for bobiler inntil 7500 kg. M1

  2. Lars Utheim sier:

    Men ingenting nytt med tanke på semitraller?? 😟

  3. Kurt Ottesen, Seksjon for kjøretøy, Vegdirektoratet sier:

    Hei Alf-Eirik Hundstad!

    Nei, det gjøres ingen endringer i kravene til bobil med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg. Dette betyr – slik det har vært – at bobiler med denne totalvekten kun må bruke vinterdekk dersom det skal finne sted kjøring på et føre som tilsier bruk av vinterdekk. Dette følger av den generelle regelen om å være skodd etter forholdene, se forskrift om bruk av kjøretøy § 1-4 nr. 2 første ledd første punktum:
    «Kjøretøy må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende.»

    For ordens skyld understreker jeg at regelen som er gjengitt ovenfor er uendret.

  4. Kurt Ottesen, Seksjon for kjøretøy, Vegdirektoratet sier:

    Hei Lars Utheim!

    Det er riktig: Det er ingen nye krav til hjul på tilhengere. Dette har imidlertid vært diskutert grundig i det regelverksarbeidet som nettopp er fullført. For tilhenger, og for alle andre aksler enn driv- og fremre styreaksler på bil/trekkvogn og buss over 3 500 kg, så videreføres et krav om M+S-dekk. Grunnen til at 3 peak mountain snowflake-dekk (3PMSF) ikke kreves på disse akslingene er faktisk begrunnet med sikkerhet. Og jeg kan skjønne at dette høres rart ut, men la meg forklare.

    For å kunne merke et dekk som 3PMSF (merkingen er et alpesymbol med snøfnugg) må dekket gjennom en godkjenningstest. For dekk til de tyngste kjøretøyene går testen ut på å måle tiden det tar å akselerere fra 10 til 25 km/t og kravet er at dekket må være 25 % bedre enn et standard referansedekk (et «standard referansedekk» er et dekk med nærmere angitte egenskaper, angitt i ECE-regulativ).

    Som følge av at testen går ut på å akselerere, vil det være fremdriftsegenskapene som er viktigst. Da er det ifølge The Scandinavian Tire & Rim Organization (STRO), gummiblandingen i kombinasjon med TVERRGÅENDE mønster og seipinger som er det mest ideelle. Ifølge STRO kan disse egenskapene overføres til brems. Og her kommer det som gjør at dekkbransjen mener at slike dekk ikke er best egnet på tilhengerhjul og andre frittrullende hjul: På frittrullende hjul er det sidegrepet som er det viktigste, og dette oppnås med gummiblanding i kombinasjon med LANGSGÅENDE mønster og seipinger.

    STRO har uttalt følgende om et eventuelt påbud om 3PMSF på tilhengerhjul:
    Om 3PMSF krav skulle införas på släpvagnsdäck, finns en uppenbar risk att däck designas för
    att klara 3PMSF-testen, på bekostnad av sidogrepp vilket vi tror skulle vara olyckligt för
    trafiksäkerheten. Sedan kan det naturligtvis finnas M+S-märkta släpvagnsdäck som även
    klarar 3PMSF, men det innebär inte att de är bättre på en släpvagn än M+S-märkta däck.

    Når det gjelder styreaksler, hvor det altså innføres et krav om 3PMSF, så vil man kanskje lure på hvilken egenskap som er viktigst av fremdrift/brems og sidegrep. Her mener STRO at begge egenskapene er viktige (det er det jo selvsagt på alle dekk), men at bremseegenskapene er viktigere på disse dekkene sammenlignet med for eksempel et tilhengerdekk. De mener derfor det er fornuftig å kreve 3PMSF-dekk også på styrehjul. Dette er jo også noe som Sverige og Tyskland er i ferd med å innføre.

    Det jeg kan si etter å ha deltatt på en rekke dekkmøter, mailet og diskutert pr. telefon, er at dekk er en meget komplisert komponent der man ideelt sett skal oppnå en rekke egenskaper, men der disse egenskapene nødvendigvis krever til dels motstridende løsninger i dekkets konstruksjon. Av denne grunn vil det alltid være ulike meninger om hva som er den beste løsningen. Dekkbransjen er interesserte i å videreutvikle godkjenningskravene for dekk slik at de tar for seg også andre egenskaper enn fremdrift. Men uavhengig av myndighetskrav, så jobber dekkbransjen kontinuerlig med utvikling av best mulig dekk, de operer tross alt i en bransje med stor konkurranse.

  5. Johnny Johan Syversen sier:

    Ja – det må da være fornuftig å ha sidestabilitet som hovedtema når det gjelder valg av dekk til tilhenger /-og tilhengervekt. Det jeg savner er klare regler for regummierte dekk.

    Synes forøvrig at gebyrene ikke er avskrekkende nok – og ville før hatt 6MM som minimum på et vinterdekk. Spesielt med tanke på at vi ikke kjører på «NORMAL» snø (slik vi gjorde i Finnmark før – når jeg kjørte brøytebil) nå er det snøslaps med så stort saltgehalt at det ikke ligner grisen! Da må dreneringsegenskapene være viktigst

  6. Tor-Sigurd Henriksen sier:

    Etter mere en 50 år i dekkbransjen er jeg sjokkert over å se og høre at myndighetene går ut og skryter av at de lanserer verdens strengeste regler for dekk til vinterbruk. Realiteten er at vi er i ferd med å få dårligere dekk på norske vinterveger en det vi har hatt tidligere.
    Saken er den at EU i direktiv ECE 117.02 innførte krav til dekk for tunge kjøretøy som skulle gi lavere rullemotstand og mindre støy. ( Overgangsperiode 10/17-2020)
    Dette er krav som ikke er forenelig med bedre grep på nordiske vinterveger .
    Men for at dekkprodusentene skulle imøtekomme EU`s krav, har de produsert dekk med lavere mønsterdybde og større knaster . (større bæreflater = dårligere grep på vått og isete føre)
    Mønsterdybde på anerkjente merker, driv og forhjul, var på ca + – 20 mm for rene
    3 MPSF dekk. Denne er nå redusert til + – 15 mm.
    Ser man på dekk til hengere eller traller blir det enda verre, for her skal man akseptere at man kan kjøre på vanlige M+S merkede dekk med fra 5 mm til ca 12-14 mm mønsterdybde som altså er rene sommer dekk, ofte med 4 tynne langsgående riller, og med en bred skulder, og med en hard gummiblanding som gir elendig feste på svingete vinterveger.
    Resultatet av de nye reglene kan være at vi får flere ulykker på norske vinterveier fordi det er akseptert glattere dekk på tilhenger i forhold til trekkvogn, i så måte gir det flere situasjoner hvor hengeren slår ut og kan knuse møtende trafikk !
    Heldigvis har norske transportører stort sett forholdt seg til de anbefalinger som biltilsynet og dekkbransjen ga i 2014/15 da 3 PMSF merkingen kom. Her anbefalte man denne merkingen på alle akslinger bil og henger . Unntaksvis M+S med dispensasjon der ikke riktig merking kunne leveres. For norske transportører vil derfor de nye reglene knapt nok handle om
    » Keiserens nye klær «.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*