Illustrasjonsbilde fra to-/trefelts vei på E6 Frya - Sjoa i Gudbrandsdalen. (Foto: Statens vegvesen /Knut Opeide).

Stiller spørsmål om motorveier er mer nyttig enn smalere veier

Publisert:
25. oktober 2019
Av
Kjell Solem

Firefelts motorveier framfor tofeltsveier i områder med lav trafikk koster hundretalls milliarder ekstra.

Statens vegvesen sender på høring to utredninger – som kan få stor betydning for norsk veibygging. Den ene handler om konsekvensene av å heve fartsgrensen til 120 km/t på motorveier. Den andre utredningen viser fordeler og ulemper ved å gå opp en størrelse, fra to/trefelts veier med 90 km/t versus firefelts veier med 110 km/t i timen. Dette er veistrekninger med middels trafikk.

Utredningen vurderer også smalere firefeltsveier mot den standardiserte firefeltsveien– begge med 110 km/t som fartsgrense.

Les også «Konsekvensene av 120 km/t på motorveiene».

Vegvesenets normaler tilsier i dag at to-felts veier med forbikjøringsfelt og midtdeler bygges i områder hvor trafikken 20 år fram i tid ventes å ligge mellom 6000 – 12.000 ÅDT.

Spørsmålet er hva vi oppnår ved like gjerne å bygge firefelts vei i stedet for to/trefelts?

1 000 km med firefelts motorvei

Vurderingene er gjort i form av samfunnsøkonomiske analyser. Det er beregnet at firefeltsvei i stedet for to/trefeltsvei kan gjelde ca. 1 000 km av veinettet.

Noen av utredningens konklusjoner:

  • Utbygging av 1000 km med 2/3 felts vei koster samlet mellom 125 og 200 milliarder kr.
  • De samme strekningene med firefelts standard vil koste mellom 200 – 500 milliarder kr.
  • Den økte kostnaden i rene kroner vil dermed ligge i intervallet 75 til 300 mrd.kr.

Å bygge en to/trefelts vei som skiltes med 100 km/t framfor 90 km/t krever en rettere linjeføring og doble tunnelløp. Merkostnadene blir uforholdsmessig store, ifølge utredningen.

En casestudie i et reelt prosjekt viser at det er samfunnsmessig ulønnsomt å bygge vei som tåler 100 km/t framfor 90 km/t. Tidsgevinsten oppveier ikke økte investeringskostnader og økt ulykkesrisiko.

En studie av nytte/kostnad av to/trefelts vei og firefelts vei i fire konkrete prosjekt, viser at forskjellen i netto/nytte varierer. Men ikke i noen av utregningene blir firefeltsveien mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn to/trefelts veien. (Beregninger er gjort med ÅDT 6 000, 9 000 og 12 000).

I tillegg øker arealbeslaget med bredere vei, uten at arealtapet er prissatt i disse beregningene.

Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

I en samfunnsøkonomisk beregning er investeringskostnadene hoveddelen av kostnadssiden, mens «nytten» er teoretisk beregning der spart tid for bilistene er den vesentlige positive effekten. Ulykker beregnes også som en utgift, det samme gjør støy og forurensning fra bilparken. De ikke prissatte kostnadene er typisk tap av natur- og kulturverdier hvor en ikke har en sikker metodikk for å sette en antatt kroneverdi. En vurdering av ikke-prissatte virkninger inngår imidlertid i en komplett samfunnsøkonomisk analyse.

Fakta om bredder på veier som bygges

  • Standard fire felts motorvei er og 23 meter bred
  • En smalere variant er 20 meter bred
  • To/trefelts vegen er 12,5 m på tofelts delen og 15 m på trefelts delen. Det er en til to forbikjøringsfelt per mil. Gjennomsnittsbredden blir 13,5 m, minstekravet til forbikjøringsfelt legges til grunn.

Høringsdokumentene finner du på Vegvesenets nettside. Høringsfrist er 10. februar.

Kommentarer (5)

  1. Øyvind Janeschitz sier:

    Jo flere filer, jo flere biler. Bare å se til land som Tyskland U.S.A m.m Det viktigste er å sikre alle veier mot møte ulykker. Få opp midt deler der det er mulig, samt å fjerne alt bilister kan treffe på når det er utforkjøringer

  2. Svein Harald Søndenaa sier:

    Det er rimelig å stille spørsmålet om fornuften i å velge smal 4 feltsveg istedet for 2/3 feltsveg når det skal bygges ny veg.
    Det som er galskapen er å bygge 4 feltsveg på E 18 i Telemark/Aust-Agder når det allerede ligger en 2/3 feltsveg uten ulykker og uten kapasitetsproblemer.
    Den nye 4 feltsvegen som nå skal bygges mellom Dørdal i Telemark og Tvedestrand i Aust-Agder vil på deler av strekningen få under 5000 i ÅDT.

  3. ARVID ANDRESEN sier:

    For effektive avviklinger av trafikk er det mange faktorer som spiller inn)):
    Planfrie kryss, akselerasjonsfelt og retardasjonsfelt som er lange nok til å benytte i samme hastighet om trafikken på hovedfila, veglys, maks stigning 1 : 12, oversiktlig kurvatur.
    Dersom alt dette er optimalt, er det ok med 2 felts veg.
    Ellers er det vel et par andre interessante sannheter som ikke er med i samfunnsdebatten));;
    1. Utbygging til flere filer bidrar til økt trafikk, (som Øyvind Janeschitz bemerker)
    2. Den mest effektive hastighet for avvikling av trafikk er 60 km/t

  4. Kaj W Halvorsen sier:

    I Sverige ser jeg de har 3/4-felts veger som skrumpes inn til 2+1 felts ved kryss. Veiene har primært kryss til en side av gangen. Da brukes midt-feltet som avkjøringsfelt for de som skal kjøre av til venstre og til akselerasjonsfelt for de som kjører på og skal til venstre. Ved kryss i begge retninger brukes midtfeltet som avkjøringsfelt i begge retninger. Nær kryssene senkes fartsgrensen til 70-80, mens den ellers er 90-100.

    De bruker denne veitypen i mer grisgrendte strøk (jeg har sett de i Värmland og rundt Vënern), f.eks E20 rundt Lyrestad på Østsiden av Vänern. https://www.google.com/maps/@58.7988216,14.0501068,2149m/data=!3m1!1e3
    Slik jeg oppfatter det så blir disse kryssene betydelig billigere, siden du ikke lager et fullt motorveikryss med ramper, bruer og/eller kulverter. Veibredden ved 4 felt synes heller ikke å være like bred som ved en motorvei. Det er imidlertid midtdeler. Hvilke erfaringer har Trafikverket med denne typen veier? Hvor mye rimeligere er de å bygge?

  5. Gunnar Strøm sier:

    Hei
    Først en kommentar til 2+1 i Sverige. Deres utbygging av grunnlaget for 2+1 startet allerede i slutten av 60 tallet. De bygde opp tusener av mil med «13 meters vei», to kjørefelt med to meters banket. 2+1 i Sverige i dag er alt vesentlig 13meters veien hvor bankettene er forsterket og så har de banket ned wire-rekkverk som dele. Det hyggelige med svensk 2+1 er at veimerkestandarden er betydelig hevet fra 10cm stippel, 1m linje – 2m opphold, til i alt 4 kantlinjer med 30cm bredde og delelinje/feltlinje på 15 cm.
    Ellers er det bra at det bygges energiriktige 4-felts veier. Det er når det bremses og akselereres at det brukes unødig energi. Bruk penger på infrastruktur nå som vi har penger. Det er en investering for fremtidige generasjoner når traseene ligger der. Vei (og jernbane) skal bygges for at varer og mennesker skal komme raskest mulig fram..
    Og Harald, synd dere ikke bygde ut E18 til 4-felt med en gang.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*