Den første hydrogenferja settes i drift i 2021 på Hjelmeland-Nesvik. Illustrasjonsfoto fra Hjelmelandsfjorden. (Foto: Statens vegvesen / Jarle Wæhler). ©Foto: Fredrik Fløgstad / Statens vegvesen

Vegvesenet bidrar til grønn revolusjon i ferjedriften

Publisert:
14. oktober 2019
Av
Giselle Jensen

Norge leder utviklingen av null- og lavutslippsteknologi for maritim drift. Hydrogen kan være svaret som gir null utslipp.

– Satsingen på elektrifisering av ferjeflåten har skapt et marked, og flere norske produsenter er nå i gang med produksjon av batterier, sier Camilla Røhme i Statens vegvesen. (Foto: Statens vegvesen / Knut Opeide).

 

Reduksjon av utslipp fra ferjene har lenge stått høyt oppe på lista for Statens vegvesen. Nullutslipp i ferjedriften er nå teknologisk mulig. Allerede i 2022 vil utslippene fra ferjer i norske farvann være halvert sammenlignet med 2015-nivå.

Sist ut er bruk av hydrogen som drivstoff i ferjedriften. Hydrogen kan være løsningen for å oppnå nullutslipp på lengre ferjestrekninger. Den første hydrogenferja settes i drift i 2021 på Hjelmeland-Nesvik. Vegvesenet utreder nå å erstatte ferja over Vestfjorden med hydrogenferje fra 2023.

Rv.80 Bodø-Røst-Værøy-Moskenes nestemann ut

– Dagens kontrakt på ferjesambandet Bodø – Røst – Værøy – Moskenes på Vestfjorden løper ut 2022. Fra 2023 utreder vi muligheten for hydrogenferjer på sambandet, sier senioringeniør Camilla Røhme i Statens vegvesen.

Hydrogen tas nå i bruk både i kraft-, varme og transportsystemer. Årsaken er at det kan framstilles og brukes helt uten direkte utslipp av CO2. Gassen kan framstilles på flere måter, det vanligste er vannelektrolyse eller reformering av naturgass. Reformering av naturgass gir ikke «ren» hydrogen før karbonfangst (CCS) er på plass.

Norsk maritim næring har investert mye i utvikling av maritim drift. Norge er ledende på null- og lavutslippsteknologi.

– Vår jobb nå er å lage et best mulig beslutningsgrunnlag til overordnet myndighet, som skal sette rammene for drift av sambandet. Det er til syvende og sist regjeringen som bestemmer om vi skal sette krav til hydrogen som energibærer på Vestfjorden, sier Røhme.

Næringen er klar

Næringslivet er teknisk klare for hydrogen, det var klar beskjed fra næringen på leverandørkonferansen i Bodø i slutten av august. Hydrogen er foreløpig et dyrt drivstoff, men prisen vil gå ned etter hvert som flere tar det i bruk.

– Norsk maritim næring har investert mye i utvikling av null- og lavutslippsteknologi for maritim drift. Norge er ledende på null- og lavutslippsteknologi, sier Røhme.

Hun ser gjerne at det blir stilt krav til bruk av hydrogen på flere ferjesamband, hurtigbåter og andre kystgående segmenter for å få fart på utviklingen av et norsk marked for hydrogen.

Snart har vi 80 El-ferjer

Verdens første helelektriske fartøy var en norsk ferje som begynte å seile i 2015. Denne har banet veg for et norsk industrieventyr. Det er tegnet en rekke kontrakter på el-ferjer for riks- og fylkesveisambandet som vil føre til at vi i 2022 har ca. 80 ferjer som får energi fra strømnettet.

Statens vegvesen må fortsette å etterspørre ny teknologi etter den første piloten for å sikre en videre utvikling og markedsetablering.

I slutten av 2019 vil det være mer enn 240 fartøy med batterier om bord. De fleste av disse er ferjer eller passasjerskip, men det settes stadig mer batterier om bord på offshorefartøy. Fiskeflåten er trolig neste gruppe som får batteri ombord. Elektrisk strøm som drivstoff har blitt billigere enn diesel.

– Satsingen på elektrifisering av ferjeflåten har skapt et marked, og flere norske produsenter er nå i gang med produksjon av batterier. I tillegg til å levere til det norske markedet, eksporterer de batterier ut i  verden, sier Røhme.

Vi må bidra til å skape markeder

– Da vi startet med LNG, var det liten interesse for gassen. Nå finnes det et godt marked for næringen som tok sjansen på LNG. Senere gikk vi videre til El-ferjer, og det samme skjedde igjen, sier Røhme.

Hun understreker at Statens vegvesen må fortsette å etterspørre ny teknologi etter den første piloten for å sikre en videre utvikling og markedsetablering.

Inntjeningspotensialet på 210 milliarder

Det finnes enorme muligheter for inntjening på elektrifiseringsteknologi, særlig i maritim transport. Ifølge Menon Economics har Norge kommet lenger enn alle andre i å skape et grønt energisystem, og kan være først ute med å skape nye teknologi som resten av verden kan ta i bruk når de er klare.

Ny rapport viser at eksport av elektrifiseringsteknologi kan gi netto verdiskapning på 210 milliarder kroner fram mot 2040. Men det forutsetter betydelige investeringer i FOU. I dag brukes det 2,7 milliarder kroner på FOU knyttet til elektrifiseringsteknologi. Ifølge direktør Kroepelien i Energi Norge, må innsatsen økes med 150 prosent for å utløse potensialet for elektrifiseringsteknologi.

Må tåle økte kostnader

– Det er selvsagt viktig at løsningene vi velger er økonomisk forsvarlig, men for å nå målet om nullutslipp i ferjesektoren må vi tåle ekstra kostnader i startfasen. Det er foreløpig usikkerhet rundt norsk hydrogenproduksjon. Prisen avhenger jo av hvor stort volum vi vil trenge i Norge. Når flere miljøer velger å sette krav til bruk av hydrogen, vil prisene gå ned, sier Røhme.

El-ferjer mest lønnsomt

Den mest energieffektive løsningen er elektrisk drift. Men det avhenger av det er mulig ut fra energibehov, og om det er ønskelig med så store batteribanker om bord. Batteriene er forbedret fra den første el-ferja Ampere som var avhengig av å ha mange batterier om bord for å kunne seile i et kvarter.

Forrige uke ble fem nye gassferger på sambandet Halhjem-Sandvikvåg døpt. Jane Bordal, direktør for Vegavdelingen i Statens vegvesen, var en av gudmødrene. (Foto: Statens vegvesen).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*