Sist vinter ble det gjennomført prøveordning med miljøfartsgrense på E6 Omkjøringsvegen i Trondheim. Resultatene viser at fart og luftkvalitet henger sammen. (Foto: Statens vegvesen / Knut Opeide).

Resultat etter testperiode: Miljøfartsgrense gir bedre luftkvalitet

Publisert:
21. november 2019
Av
Stein Risstad Larssen

I perioder med vedvarende kaldt og tørt vær bidrar svevestøv fra biltrafikken til dårligere luftkvalitet. I to testperioder forrige vinter ble det gjennomført prøveordning med miljøfartsgrense på E6 Omkjøringsvegen i Trondheim. Nå er måleresultatene fra prøveperiodene klare etter analyser.

 Analysene viser at strekningene der farten ble satt ned fra 80 km/t til 60 km/t, fikk betydelig bedre luftkvalitet, sier Inga-Loise Sætermo Veivåg, overingeniør i Statens vegvesen.

 Testen viser oss at nedsatt fartsgrense har god effekt på reduksjon av svevestøvkonsentrasjon og oppvirvling av støv fra vegbanen. Når vi satte ned fartsgrensen med 20 km/t, ble svevestøvnivået redusert med 21 prosent og 25 prosent sammenliknet med de to kontrollstrekningene, utdyper Sætermo Veivåg.

Les om «Miljøfartsgrense i Oslo» på Vegvesenets nettside.

Sammenlignet to strekninger

Testen ble gjennomført på E6 Omkjøringsvegen i Trondheim. ((Foto: Inga-Loise Sætermo Veivåg)

Testen ble gjennomført på E6 Omkjøringsvegen i Trondheim, fra Sluppen til Rotvoll. Strekningen ble delt i to deler, for å kunne sammenlikne de to strekningene:

  • Strekning 1 gikk fra Sluppen til Vegamot på Moholt, som har fartsgrense 70 km/t
  • Strekning 2 gikk fra Vegamot til Rotvoll, og har vanligvis 80 km/t

 Testen ble gjennomført ved at vi reduserte hastigheten på strekning 2, Vegamot til Rotvoll over Tungasletta, til 60 km/t. Vi sammenliknet svevestøvmålingene både med Strekning 1 under testperioden, en kontrollstrekning på Tiller under testperioden og med målinger før og etter testperioden på samme strekning, forklarer Sætermo Veivåg.

Nedsatt fartsgrense har god effekt på reduksjon av svevestøvkonsentrasjon og oppvirvling av støv fra vegbanen.

Hensikten med prøveperiodene var å undersøke teknisk utstyr og interne prosedyrer, og å se om tiltaket ga ønsket resultat.
Det ble også satt opp fartsmåler under testen. Denne viste at farten på Strekning 2 ble redusert med 12 km/t under testperiodene, når skiltet hastighet ble redusert med 20 km/t. Bilistene respekterte fartsgrensen.

Miljøfarsgrense – ett av flere mulige tiltak

Når vær- og trafikkforhold tilsier at svevestøv fra trafikken kan påvirke luftkvaliteten slik at den blir kritisk dårlig, settes det inn flere ulike tiltak, for eksempel vanning med saltløsning og feiing. Et ytterligere tiltak som kan benyttes, er å senke hastigheten på trafikken. Det er dette som kalles miljøfartsgrense.

Kommentarer (3)

  1. Tryggen sier:

    21 og 25% med så drastisk reduksjon på fart er i grunn veldig lite.. I tillegg hva fører dette videre til samfunnsmessig? Hva er de målbare verdiene for mennesker korresponderende med denne prosentnedgang og reell opplevd forbedret miljø?
    Hva med samfunnsmessige konsekvenser av nedsatt fart med mer kø, mertid, etc?

    I tillegg er dette ved kald stillestående luft. Hvorfor har man samme fartsgrenser ved andre værtyper dvs ved nedbør, fuktighet evt vind.

  2. Jo Øiongen sier:

    Hva med salting? Piggdekk? Forskjellen mellom tørt og vått vær? Tørt vær og snøvær? Hva med perioder med stillestående trafikk? Hva med vind?

    Det er alt for mange variabler som ikke er med her. Hva skjer med et veistrekk om en tillater kun elbiler? Hva skjer om en tillater kun piggfritt? Hva skjer om en forbyr salting?

  3. Inga-Loise Sætermo Veivåg sier:

    Miljøfartsgrense i Trondheim ble testet ut for å kunne bruke dette til beredskap ved dager hvor vi har høye konsentrasjoner med svevestøv, og andre støvdempende tiltak ikke er tilstrekkelig. I tillegg var det ønskelig å teste at det tekniske utstyret fungerte for å gjennomføre tiltaket. Tiltaket har per dags dato aldri blitt brukt i Trondheim.

    Typiske perioder vi har høye svevestøvkonsentrasjoner i Trondheim er overgangen fra sommer til vinter/piggdekk og på våren overgangen fra vinter/piggdekk til sommerdekk, hvor vi har perioder med tørt vær. Det er veldig lite sannsynlig for at vi kommer til å bruke dette tiltaket på dager med nedbør og høy luftfuktighet da vi ikke har problemer med svevestøv på dager som dette. Tiltaket med nedsatt fartsgrense i Trondheim skal, som nevnt, kun evt. brukes på dager/i perioder hvor svevestøvkonsentrasjonen er så høy at den utgjør en helserisiko for innbyggerne og når andre støvdempende tiltak ikke er tilstrekkelig.

    Når det gjelder andre variabler som burde ha vært tatt med så må vi starte en plass med å undersøke det som er mest aktuelt for oss, og bruksområdet for tiltaket. Det er viktig å ikke teste for mange variabler samtidig da det blir vanskelig å avgjøre hvilke variabler som har effekt.

    Miljøfartsgrense i Trondheim skal benyttes på E6. Her er det ikke aktuelt å kun tillate elbiler, eller ikke tillate piggdekk (dette har vi ingen vedtak på). Det er kun kommunen som kan forby piggdekk i Trondheim sentrum. Piggdekkforbud langs E6 er ikke aktuelt per dags dato som tiltak. Vi valgte å teste miljøfatsgrense når normalt renholdsregime og støvdempendetiltak ble gjort. Derfor ble det gjennomført salting i testperioden. Ved en eventuell ny test kan det være aktuelt å teste ut redusert fart uten bruk av salting i tillegg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*