Livssyklusanalyser er en viktig tilnærming til infrastruktur, enten det dreier seg om vei, bru eller tunnel.(Illustrasjon: Vianova/Baezeni)

Fornybar infrastruktur – en bærekraftig løsning for fremtiden

Publisert:
3. desember 2019
Av
Linda Grønstad

Kontinuerlig drift produserer avfallsstoffer som øker trykket på miljøet. For å snu denne trenden er det viktig med en livssyklustilnærming til infrastrukturen vår.

Babak Ebrahimi har forsket på ulike tilnærminger til å se veier og annen infrastruktur i et livssyklusperspektiv. Hensikten er å redusere utslipp og ivareta miljøet utenfor selve konstruksjonene – enten det er en vei, en bru eller en tunnel.

Life Cycle Thinking (LCT) handler om å gå utover analysene av materialer, produksjonssted og produksjonsprosesser for å inkludere miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser av et produkt i hele livssyklusen.

Veier sentralt for mobilitet

Ebrahimi poengterer at det er vanskelig å se for seg å bevege seg rundt uten å være i kontakt med en vei, faktisk er veier så viktige for oss og for våre daglige aktiviteter at uten veier ville det lamme grunnlaget for vårt samfunn og sivilisasjon.

– For å sikre at veiene gir den jevne ytelsen og «servicen» som vi trenger, investeres det årlig i drift og vedlikehold, i tillegg planlegger og bygger vi ny veiinfrastruktur for å gi merverdier og et positivt bidrag til eksisterende nettverk av veier. På grunn av kontinuerlig drift, vedlikehold og bygging er det konstant etterspørsel etter naturressurser og naturlige råvarer og byggematerialer blir knappe.

– Kontinuerlig drift produserer avfallsstoffer som øker trykket på miljøet, for å snu denne trenden er det viktig med en livssyklustilnærming (basert på LCT) for å få et helhetlig syn på veiinfrastrukturen vår og inkludere alle faktorer som påvirker mennesker og økosystemet negativt, understreker han.

Babak Ebrahimi (midten) har oppnådd doktorgrad med forskning på analysemetoder for livssyklus på infrastrukturprosjekter.

– Jeg har konsentrert meg om å identifisere «hull» innenfor domenet miljø og økonomisk vurdering av veiinfrastruktur, med blikk på den norske transportpolitikken. Ved å gjøre dette ble forskjellige modeller og metoder brukt for å bygge bro mellom hullene, nemlig livssyklusvurdering, statistikk og materialflytregnskap. Jeg brukte de norske veinettverkene som en casestudie, men med den intensjon at resultatene skulle være – til en viss grad – generaliserbare, sier han.

Har forsket på norske veier

Anleggsmaskiner som brukes – enten det er i steinbrudd eller langs vei – bidrar til utslipp på grunn av at de forbruker store mengder ikke-fornybart drivstoff.

– Til tross for den eksisterende forskningen på miljøpåvirkningene i driftsfasen fra anleggsmaskiner, var det mangel på inngående kunnskap om miljøpåvirkningene forbundet med anleggsmaskiner gjennom hele livssyklusen. Derfor har jeg jobbet med å gjennomføre en livssyklusanalyse for å estimere de potensielle miljøbelastningene som er forbundet med hele levetiden til visse anleggsmaskiner som brukes i Norge. I analysen min inkluderte jeg usikkerhetsanalyse i tillegg til analyse av fasene utenom driftsfasen, forklarer han.

Babak Ebrahimi forteller at han har forsket på norske veier og analysert materialbehovet over tid.

– For å kunne bygge bærekraftige veier kreves en mer helhetlig tenkning for å sikre at vi utnytter naturressursene og erstatter behovet for å skape veier fra bunnen av. Over tid lagres det enorme mengder naturressurser i veiinfrastrukturen som kan gjenbrukes som en sekundær kilde til materialer, sier han.

Ebrahimi forteeller at man ved hjelp av komplekse analysemetoder kan beregne materialstrømmen og materialenes levetid.

– Vedlikehold av veinettet at fører til en materialøkning med 9% – 10% mellom 2018 og 2050. Årsaken til veksten i perioden 2018-2050 er på grunn av kontinuerlig vedlikeholdsbehov.

Her finner du avhandlingen:

Performance Measures of Road Infrastructure – A Life Cycle Thinking Approach

Ebrahimi har vært tilknyttet prosjektet Ferjefri E39, les mer om prosjektet på nettsidene til Vegvesenet. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*